Jippi, min gamle blogg eksisterer fortsatt.

Siden jeg lagde bloggen, har utelivet blitt stadig viktigere. Jeg er blitt enke, som døyver smerten ved dette med å gå ut. Naturen leger mange sår. Men den konstante lengselen etter nærhet, kan ikke naturen døyve. Livet går videre, mens jeg er stadig på leiting etter en å oppleve naturen sammen med.  Hvorfor er det så vanskelig å finne en å dele disse gledene med, pluss mange andre?